Arbeidshelg

Hver 3 helg kommer den snikende følelsen av at mens resten av verden har fri til å gjøre akkurat det de ønsker, så fortsetter arbeidsdagen hos meg. Missforstå meg rett.. jeg elsker jobben min som sykepleier, men det store minuset er helger og høytidsjobbinga. Hadde jeg vært singel og barnløs hadde jeg ikke tenkt noe mer over dette, men når helga er høydepunktet i familien så blir det litt anti. Helga er dagene hvor familien har tid til hverandre. Ukedagene går bort i skole, barnehage, fritidsaktiviteter ... ja dette er jo livet! Og det er fullt av glede og komplett galskap.. Men helga ... helga er avslappning, ingen vekkerklokke, ingen sinte kommentarer fordi vi er sent ute, intet kaos med hvem som tar hvem til hva etter skoletid. Da er det rom for å høre med hverandre hvordan man egentlig har det!
Likefullt... det å være på jobb i helga og se en pasients smil for at det er nettopp du som kommer på jobb... ja det veier opp for mye, veldig mye... men ikke alt.

Kalde fakta - du er feit!

Etter tre svangerskap bærer kroppen min preg av et vektsmessig forfall... Det er nå 10 måneder siden sistemann, Mathilde, kom til verden og idag tok jeg mot til meg.. trådde på vekta...
Snakk om realitetssjokk. Når man ikke ruver mer enn 160 cm over bakkenivå så er alt over 75 kilo veldig veldig mye. La oss si det sånn... jeg er ikke i nærheten av 75 ! Bare tanken på å innfinne meg i et treningslokale før jeg har gått av flerfoldige kilo er uaktuelt. Sprøtt igrunn, at man vil ned i vekt, før en vil på et sted hvor man kan komme seg i form. Men det har vel med det psykiske aspektet mer enn noe annet å gjøre vil jeg hevde. Når man føler seg som en semitrailer så orker en ikke se stramme romper og lår i størrelse xs rundt degselv.
Vel, vel.. nå går startskuddet! Innen året er omme skal alt i størrelse 48 være saga blott!