Etter tre svangerskap bærer kroppen min preg av et vektsmessig forfall... Det er nå 10 måneder siden sistemann, Mathilde, kom til verden og idag tok jeg mot til meg.. trådde på vekta...
Snakk om realitetssjokk. Når man ikke ruver mer enn 160 cm over bakkenivå så er alt over 75 kilo veldig veldig mye. La oss si det sånn... jeg er ikke i nærheten av 75 ! Bare tanken på å innfinne meg i et treningslokale før jeg har gått av flerfoldige kilo er uaktuelt. Sprøtt igrunn, at man vil ned i vekt, før en vil på et sted hvor man kan komme seg i form. Men det har vel med det psykiske aspektet mer enn noe annet å gjøre vil jeg hevde. Når man føler seg som en semitrailer så orker en ikke se stramme romper og lår i størrelse xs rundt degselv.
Vel, vel.. nå går startskuddet! Innen året er omme skal alt i størrelse 48 være saga blott!
No comments:
Post a Comment